tittelløs #2

09apr11

Det var da faen så liten medlidenhet det var å få her hjemme. Mamma har tatt med seg boblejakka og dratt opp til det fine nord, samboeren hennes soler seg i Spania, monsterkatten er ute å fanger fugler (hun fanget en kråke for et par dager siden, true story) og lillesøster bare…er her. Ingen å få medlidenhet fra når jeg er dødssyk, altså. Lillesøster er forresten nødt til å ha et spam-filter når det kommer til sykdomsnakk som ikke gjelder henne selv, fordi hun ser aldri ut til å høre når jeg forteller om hvor fælt jeg har det. Når jeg ligger i forsterstilling og hoster så mye at ribbeina mine skrangler, gir hun ikke så mye som et medlident blikk min vei engang! For hvordan kan du ikke føle det spor medfølelse for dette:

Nå bakte hun brownies da, så det var fint. Jeg kan late som om de er til meg.

Arkivert i:Ukategorisert   |  2 Comments
Stikkord: syk