Hersens lader

Akkurat da jeg skulle til å skrive et innlegg, røk nettet. Det er tilbake nå, men føler jeg må skrive litt fort før det ryker igjen. Man vet aldri.

Jeg kom hjem fra pappa i stad, og helgen har vært helt grei. Har ikke følt meg helt på topp, men det har gått fint. Da jeg gikk opp til togstasjonen på fredag, hadde jeg nesten ikke strøm igjen på telefonen. Jeg hadde heller ikke med lader for sikkerhetsskyld. Selvfølgelig slokna mobilen tidlig på lørdag, og jeg brukte nesten førstehjelp for å opplive den. Uansett hva jeg prøvde, funket det naturligvis ikke.

Da jeg kom hjem istad, omtrent løp jeg til rommet mitt for å lade mobilen min. Men var laderen der? Nei.
Faen, var det første jeg tenkte. Hvor i huleste har jeg lagt den?, var det andre jeg tenkte. Har løpt rundt som en hodeløs kylling og snudd både rommet og stua på hodet for å finne den. Har også vrengt hjernen min for mulige steder jeg kan ha lagt den.

Endelig har jeg funnet den, i en stikkontakt på rommet til mamma. Hvorfor den lå der kan jeg ikke huske, men det viktigste var jo at jeg fant den (kjente abstinensene og stresset ta over). Jeg stakk laderen inn i den stakkars mobilen, skrudde den på som en galing og forventet den tsunamien med meldinger som skulle fylle opp innboksen.
Jeg har en greie med å ta feil, og det gjorde jeg altså denne gangen også. Det var en mld fra mamma, en melding fra Anja og en melding fra mobilsvar. Hurra.